Industri- og næringspartiet (INP) er ikke et klimarealistisk, klimafornektende eller klimaskeptisk parti, like lite som det er et klimafokusert, klimahysterisk eller et klimafiksert parti.

De fleste partiene på stortinget har latt seg polarisere av den opphetede klimadebatten. Debatten splitter opp debattanter og bruk av hersketeknikker er utbredt på alle sider. Noen mener klimaendringene er menneskeskapte og hevder at ved å slippe ut mindre CO2 vil man kunne stanse klimaendringene. Andre mener det ikke er mulig at det finnes noen menneskeskapte utslipp i en så stor mengde at det kan føre til klimaendringer. Andre hevder hardnakket at det er solens aktiviteter som gjør jorden noen grader varmere for tiden, kombinert med avskoging og opparbeidelse av større jordbruksarealer.

Atter andre mener det er jordens naturlige syklus vi er vitne til, og at dette er noe jorden har vært gjennom mange ganger før. Det vises til forskning, uttalelser, motforskning, seriøs og useriøs forskning fra geologer, fysikere, metrologer og forståsegpåere/ bedrevitere i alle aldre. Klimadebatten er uoversiktlig, lite etterrettelig og det er vanskelig å orientere seg i de forskjellige forskningsrapportene fra hele verden på omtrent like mange språk. INP mener miljøfokuset har falt i skyggen av klimadebatten, og ønsker ikke å bidra til å gi den ene eller andre siden legitimitet ved å konkludere på noe vi ikke har forutsetninger til å klare å sette oss godt nok inn i.

Befolkningsvekst og miljøet ser vi på som større akutte utfordringer enn klimaendringene. Blant annet plast i havet er en viktig og alvorlig utfordring vi i Norge bør ta et særlig eierskap til. Jorden vil etter all sannsynlighet bestå ved en global oppvarming på 3-4 grader, og alle arter vil lære seg å tilpasse seg disse endringene.

INP tar imidlertid sterk avstand fra politiske partier, organisasjoner og enkeltpersoner som tilsynelatende ser ut til å ville skaffe seg makt ved å fremme frykt for klimaendringer. På samme måte som vi tar avstand fra at det grønne skifte som en gang var ment at vi alle måtte tenke miljøvennlighet, forsøple mindre og ta vare på naturen, er blitt milliardindustri for multinasjonale selskaper som har sett sitt snitt til å pumpe statlige midler ut av de mange forskjellige lands statskasser. 

INP øsnker alle industri etableringer velkommen, men vi kan ikke støtte dagens Langskip prosjekt , med målsetning om å benytte statlige midler til CO2 fangst. 

INP kan bidra med å bearbeide lovverket, slik at en eventuell privatfinansiert industri, kan få tilrettelagt lovverk og forskrifter, for å starte opp lagring og samling av CO2 fra andre land. Det forutsetter at staten IKKE skal delfinasiere denne industrien, men at markedskreftene etterspør en slik industri.

Klimaet på kloden har alltid vært i endring.

INP kan ikke stå inne for de enorme kostnadene våre politikere påfører det Norske Statsbudsjettet, med inkonsekvente overføringer av våre midler. Vi ønsker å endre fokuset over på miljøforebyggende tiltak, som er dokumenterbare med synlige resultater. Parisavtalen har som mål å begrense utslipp av klimagasser, først og fremst CO2, for å begrense global oppvarming. Norge har her uttalt svært ambisiøse mål, mens store økonomiske supermakter har en målsetting om å øke sine utslipp de neste 10 årene. Uten større bidrag fra de landene som står for majoriteten av utslippene vil alle milliardene vi bruker på vår del av dugnaden ikke ha målbar verdi. FNs egne klimamodeller tilsier også at dersom alle tilsluttede land klarer å overholde sine forpliktelser, noe de ikke har klart til nå, ville selv det ikke ha særlig effekt på temperaturen.

Vi vil følge med på ny kunnskap fra nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Vi stiller oss også spørsmålet om hvem som eier sannheten i den pågående polariserte debatten: hvem har en skjult agenda, hvem er ærlige, hvem har en økonomisk motivasjon i sin forskning, hvem slår politisk mynt på å «skremme folk» og hvem plukker ut hvem som er seriøse forskere? Hva er fakta og hva er ikke? Hvorfor avsløres agitatorer i å manipulere statistikker?
Hvem er de useriøse og hva er deres motivasjon for å dekke over en eventuell sannhet om klimakatastrofen vi blir fortalt å stå ovenfor? Hvem har rett og hvem tar feil?
 
INP vil:

• Jobbe for å stanse klimatiltak som kun har symbolverdi

• Vi vil blant annet stoppe videre elektrifisering av sokkelen, noe som har minimal klimaeffekt siden gassen som spares på plattformene blir eksportert og brent av sluttbrukerne i Europa. Det blir feil å bruke 50-100 milliarder kroner bare for å skyve CO2 utslipp over på naboen. I tillegg blir strømkundene gjennom nettleien belastet for utbygging av kraftlinjer på land for å tilrettelegge for strømforsyningen til sokkelen og det er også sannsynlig at økt strømbruk på sokkelen vil føre til økte strømpriser for husholdningene.

• Opprettholde Norges olje og gass produksjon Norges produksjon av hydrokarboner er blant verdens reneste. Det er rimelig å anta at en avvikling av vår produksjon vil bli kompensert av andre stater. Deler av inntektene fra nordsjøoljen finansierer også forskning på fornybar energi. Norsk gass bør benyttes til å fase ut kullkraftverk i Europa.

• Fokusere fornybar-satsingen mot oppgradering av eksisterende vannkraft

• Vi vil også jobbe for å støtte utbygging av minikraftverk, samt bedre støtten til husholdninger og bedriftsbygg som ønsker å installere varmepumper og solcellepaneler.

• Utrede Thorium-basert energiproduksjon. Norge har store ressurser av thorium og dermed gode muligheter for å forske på denne energikilden.

• Norge kan påta seg å lagre CO2 på norsk sokkel dersom det er ønsket av Europa og at alle land som vil levere gassen dekker alle kostnader for fangst, utbygging av infrastruktur, drift og overvåking.