Kategorier
<Alle emner
Skriv ut

E2 EU/EØS, Eksport og Arbeidsinnvandring

INP er ikke tilhenger av EU-medlemskap. Vi har tro på forpliktende handelsavtaler med EU, Storbritannia, USA og de skandinaviske landene som er våre tradisjonelle og naturlige handelspartnere. Den norske industrien er sikret eksport til EUs indre marked ved WTO avtalen fra 1973. Norge tilbyr stabil leveranse av gass, aluminium og fisk som er attraktivt for EU landene. Ønsker andre land en handelsavtale med Norge, skal vi selvsagt være åpne for det dersom det gagner norske interesser, våre handelspartnere, den norske industrien eller forbrukerne.

Alle handelsavtaler kan og skal kunne reforhandles i takt med tiden. Vi ønsker å bruke vår rett til å vurdere, konsekvensutrede og eventuelt avvise direktiver som klart innskrenker, og/eller faller urimelig ut for norsk næringsliv og forbrukeres rettigheter.

EØS

Industri- og næringspartiet krever folkeavstemning om EØS. EØS er en avtale som legger så sterke føringer på samfunnsutvikling, velferdsstat og arbeidsliv at den truer den norske modellen. INP mener at gjentatte ekspansjoner av avtalen er i strid med avtalens opprinnelige intensjon. Det har vist seg at Norge avgir for mye suverenitet i det vi stadig blir tilknyttet stadig flere og flere EU-byråer og direktiver. For norsk industri- og næringsliv, Norges befolkning og landets naturressurser, har EØS avtalen slik den i dag praktiseres, flere negative enn positive konsekvenser, slik vi ser det.

EUs energibyrå (ACER), EUs jernbane byrå (ERA), EUs arbeidsmarkedsbyrå (ELA) og EUs banktilsynsbyrå (EBA) er alle eksempler på byråer vi ønsker å tre ut av – for Å selv råde over eget arbeidsliv, egen finansnæring, egne naturressurser og Norges domsavsigelser i høyesterett/ arbeidsretten.

INP krever at konsekvensene av en slik uttreden blir utredet av en uavhengig kommisjon og at resultatet skal gi grunnlag for endringer gjennom forhandlinger/ tilpasninger til ny/ eksisterende handelsavtale(r). Basert på forhandlingsresultatet skal Norges befolkning avgjøre fortsatt EØS medlemskap, eller utmelding. Kompenserende tiltak skal være på plass før Norge eventuelt trer ut av avtalen. INP krever at det legges til rette for en folkeavstemming der stortinget ber det Norske folk om råd. INP vil forholde seg til folkets råd

Eksportindustrien

Norge har et begrenset indre marked og er totalt avhengige av å eksportere sine varer. Til tross for EØS og WTO avtalene sliter likevel noen av våre eksportavhengige bedrifter med å komme inn i de forskjellige markedene. Årsakene til dette ønsker INP å forhandle med flere av de største EU landene så snart som mulig, da vi ser at dette begynner å bli overmodent. INP ser faresignalene, og registrerer økende interesse til å etablere seg i EU landene på grunn av denne uholdbare særnorske situasjonen. INP ønsker også å jobbe parallelt med Storbritannia etter «Brexit» om en handelsavtale.

Vi vil ha et tettere handelspolitisk samarbeid med USA og se på handelspotensiale i Russland og Asia. Vi ser også potensiale i nye og fremtidige handelspartnere i deler av Afrika etterhvert som man utvikler kunnskap og teknologi som kan gi vekst i afrikanske land. Norsk teknologi og kunnskap har stort utviklingspotensiale som rene eksportartikler og vil være en viktig faktor i fremtidige handelsavtaler.

Arbeidslivet, Trepartssamarbeidet

For å bidra til økt konkurransekraft i industri- og næringsliv, har Norge i etterkrigstiden hatt et samarbeid mellom partene i arbeidslivet om moderate lønnsoppgjør, i bytte for inntektspolitiske tiltak som har ført til reallønnsøkning og en jevn inntektsfordeling sammenlignet med mange andre land. Det siste tiåret har vi sett at denne utviklingen har snudd. Inntektsforskjellene øker og fører også til uønskede større sosiale forskjeller. Sosial dumping av lønninger og dårligere arbeidsvilkår er en trussel mot velferdssamfunnet. Alle i samfunnet, rik og fattig, er tjent med moderate inntektsforskjeller. INP skal jobbe for et rettferdig arbeidsliv.   Vi vil motarbeide sosial dumping og delta i de nasjonale og internasjonale organisasjoner som jobber mot denne utfordringen.

Den norske modellen har som en grunnleggende forutsetning at vi praktiserer norske lønns- og arbeidsvilkår for folk på jobb i Norge. INP ønsker alle arbeidstakere skal ha tilgang til 100% stilling hele året, og ikke være tilknyttet tidsbestemte kontrakter. INP ønsker å reversere «Osloavtalen» vedrørende vikar byråer og midlertidig ansatte. Mange norske seriøse bedrifter har tapt anbud i konkurranse mot bedrifter som har basert sin drift på midlertidig innleid arbeidskraft fra utlandet. Vi ønsker at alle arbeidstakere som innehar arbeid med over 14 dagers varighet skal registreres med D-nummer og i AA registeret. Dette for å sikre alle arbeidstakere og arbeidsgivere samme lønns- og avgiftsgrunnlag. Mange norske arbeidsgivere får dårligere konkurransemulighet ut fra at de velger faste arbeidsplasser, kontra midlertidig innleid kontrakts personell.

Arbeidsinnvandring, Permanent Opphold og Statsborgerskap

Vi erkjenner at Norge er avhengig av en del arbeidsinnvandring i forhold til vårt teknologisk avanserte arbeidsmarked, men også til yrker som ikke nødvendigvis har behov for særlig grad av formell utdanning eller erfaring. Derfor mener INP at arbeidsinnvandringen i mye større grad skal styres av hvilke behov næringslivet i Norge har for vekst i den enkelte næring, landsdel og hvilke yrker vi trenger arbeidskraft i. Dette skal styres av fylkeskommunene i nært samarbeid med næringen selv og hvilke behov de ser for seg i overskuelig fremtid.

Innvandrere skal fordeles til de distriktene de selv ønsker, eller der behovet for utenlandsk arbeidskraft er. De må ha innehatt en fast ansettelse i fem år på det stedet de innvandrer til, eventuelt et annet sted, samt bestått en norsk språktest før de innvilges norsk statsborgerskap og kan bo og virke hvor de vil i Norge. Å innvandre til Norge medfører ingen automatisk rett til familiegjenforening. Å innvandre til Norge og vårt arbeidsmarked må anses som frivillig. Selvsagt vil familie som kone/mann og egne barn kunne følge med. For å kunne arbeids innvandre til Norge må man kunne vise til ansettelse fra et norsk registrert selskap registrert i Brønnøysund registeret med eget organisasjonsnummer, og man skal registreres med D-nummer og innføres i AA-registeret

Forrige E1 Forsvar, NATO og sikkerhet
Neste E3 Bistand, Asyl og Flyktninger og integrering