Kategorier
<Alle emner
Skriv ut

A3 Landbruksnæringene

INP ønsker å føre en landbrukspolitikk som stimulerer landbrukets næringsvirksomhet til utvikling, økt rekruttering, økt sysselsettingsgrad og dermed sikre en bærekraftig bosetting i distriktene.

INP er opptatt av at landsomfattende handelskjeder samhandler med bonden etter intensjonene og ikke utøver makt i kraft av å være få og store. Forbrukersamvirket har lang og solid tradisjon i Norge, fra de første handelslag til regionale forbrukersamvirker som dekker hele landet. Det er viktig for produsentene å ha trygge og stabile mottakere som samhandler, også på produsentenes vilkår.

INP vil jobbe for målrettede og gode investeringspakker for landbruket. Det gir god og trygg verdiskapning med tidsriktige driftsbygninger, lokaler og utstyr for matvareforedling i et innovativt landbruk tilpasset lokale forhold og tilgjengelige ressurser. Det samme gjelder for de som har behov for oppgradering og opparbeidelse av dyrbar åkermark, myrområder og jord, samt tiltak for en effektiv utnyttelse av disse arealene.

Omsetning og lønnsomhet er avgjørende for viljen til å satse og investere. INP ønsker å tilpasse avgiftene på norske sesongvarer, for å stimulere til økt omsetningen av lokalt produserte varer.  INP vil også støtte den populære trenden med forhåndsbestilt utlevering av lokale matvarer, godkjent av Mattilsynet, rundt om i landet, og ser dette som et sterkt uttrykt ønske fra forbrukerne om å kjøpe kortreist og lokal mat. INP vil jobbe for at kommunene rundt om i landet skal stille gode «torg» til fri disposisjon

INP vurderer det slik at norsk landbruk sine aktiviteter ved å dyrke jorda, røkte skogen, produsere kjøtt og andre næringsmidler i god tradisjon, har svært liten negativ påvirkning på klimaet (se eget programpunkt for miljø og klima). Vi kan derfor ikke støtte en politikk som setter verdiskapende begrensninger for landbruket i et klimaperspektiv. Derimot vil vi støtte innovasjon og utvikling i næringen når dette er formålstjenlig i form av økt verdiskapning, ressursbruk og miljø. Om tiltakene i tillegg har et teoretisk positivt klimaperspektiv, så støtter vi det.

Begrensninger når det gjelder transport av fôr, råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer internasjonalt vil være et tema for INP. Får vi en større andel lokalisert nasjonalt, vil dette ha gode miljømessige og verdiskapende aspekter ved seg.

Bærebjelken i norsk landbruk er beiteressurser og husdyrhold.

INP ønsker å stimulere til norsk kjøttproduksjon, og med fortsatt strenge krav til bruk av antibiotika og en forsvarlig bruk av sprøytemidler.

INP ønsker å utrede konsekvensen for norsk folkehelse, om den klimarelaterte trenden som fraråder inntak av rødt kjøtt, skulle få aksept i befolkningen. Det samme gjelder helsemyndighetene sine råd om å fortsette å vri matinntaket vekk fra animalsk fett og fete meieriprodukter, og over på karbohydratholdige matvarer og kunstige tilsetningsstoffer.

INP har tro på tradisjonsrik norsk «bondekost» INP ønsker å stimulere til at norske bedrifter og institusjoner både på land og til vanns skal foretrekke kjøp av norskproduserte matvarer, kjøtt og grønt. INP vil støtte og videreutvikle det godt mottatte initiativet som er satt på agendaen for å vende matvareinnkjøp på norsk sokkel bort fra å gjøre innkjøp fra alle verdenshjørner, og over til innkjøp fra norske produsenter. Dette ønsker vi å gjøre gjennom dialog med selskapene, produsentene og legge til rette for miljøvennlig logistikk og et tilpasset avgiftssystem.

INP vil arbeide for økt støtte til forskningen innen landbruket når det gjelder genetiske justeringer som har som mål å øke produksjonsvolumene og utnyttelsesgraden av arealene. Målet med slik forskning er å ta frem mer næringsrike og sunnere plantevekster, planter med høy avkastning, planter som rammes mindre av sykdommer, frost og tørke, er insekt- og soppresistente etc.

Odelsloven

INP ønsker å utfordre odelsloven på en rekke punkter, slik at det gis mulighet for rekruttering utenfor familietradisjonelle overdragelser av gårder og småbruk. Det bør legges enkelte føringer, i form av aktuell utdannelse eller erfaring for å kunne overta odelsbelagt gårdsdrift.

INP ønsker å bevare og utvikle bo- og driveplikt for bruk med matjord.

INP vil jobbe for å trygge dyrenes velferd. Vi ønsker å bevare og forbedre mattilsynets ressurser for kontrolltiltak. Gjeldende instrukser for inspeksjoner og gjennomføringer av disse skal utvikles på et tverrfaglig nivå. Her skal representanter for produsent og kontrollmyndigheter delta. INP ønsker å styrke veterinærvakttjenesten i kommunene.

INP ønsker å stimulere til økt utmarksbeite. Dette er høsting av store naturresurser, vedlikehold av kulturlandskap som gir positive ringvirkninger til andre næringer. Et annet viktig forhold er at opphør av slått og beite i jordbruket er hovedårsaken til at ca. 30 % av de truede pollinerende insekter, eller blomster som insektene lever av forsvinner.

Rovdyrpolitikk

INP ønsker også en omforent, effektiv og fungerende rovdyrpolitikk som gir bonden med utmarksresurser en trygghet til å opprettholde det tradisjonsrike utmarksbeitet og den verdiskaping denne ressursutnyttelsen utgjør i hele landet.

INP er for et moderat importvern for jordbruksvarer. Vi mener at vi aktivt skal utfordre handelsavtalen innenfor WTOs handlingsrom, og ta i bruk de virkemidler avtalen åpner for. Dette sikrer et bærekraftig volumutak og vekst i landbruksnæringen.

INP vil arbeide for at reindriftsnæringen skal sikres en god nyttiggjørelse av utmarksressursene. Antallet rein må tilpasses ressursgrunnlaget i beiteområdene for å sikre en økologisk bærekraftig reinsdyrnæring.

INP vil støtte tiltak som vil gi økt kornproduksjon gjennom å styrke tilskuddsordninger og gi nydyrkingstilskudd

INP ønsker beredskapslagring av korn, noe som i dag dessverre er avviklet. Dette øker den nasjonale beredskapen i tilfelle av matmangel og importvansker av utsatte varer.

INP vil jobbe for å øke den nasjonale matsikkerheten ved å ivareta vern av matjord i større utstrekning. Dette kan oppnås ved å søke gode løsninger der det oppstår konflikt med nærings- og sikkerhetsfremmende tiltak. Om nødvendig kan uvirksomme landbruksarealer som eksempelvis golfbaner omgjøres til matvareproduksjon under kriser.

INP vil jobbe for at jordbruks- og gartnerinæringene skal kunne sikre nasjonal matforsyning også utenom krisetider. Det betyr at det må legges til rette for en økning av nasjonal arbeidskraft ved å gjøre dette attraktivt gjennom ordnede lønns og arbeidsforhold, spesielt for de ca. 18.000 sesongarbeiderne som jordbruket er avhengige av.

INP vil jobbe for å fase inn en betydelig økning av minstelønnssatsene for arbeidstakere innen jordbruks- og gartnerinæringene bosatt i Norge.

Skognæringen

INP vil arbeide for å øke søkelyset på skognæringen og de store verdiene som ligger der. Det er en langsiktig og meget god investering for landet og skogbrukerne å røkte skogen. Å røkte ungskog, fjerne lauvskog og ruste opp eller bygge nye skogsbilveger utløser midler fra fond og staten. Dette gir ikke raske gevinster, men er gode investeringer for fremtiden, samt kortsiktig og langsiktig verdiskapning. INP ønsker dialog med skogbruksnæringen for å finne flere insentiver for slike tiltak. I turistsammenheng vil det også være fornuftig med røkting av lauvskogen for å sørge for utsikt, spesielt langs kysten. Selje bør bevares der bier trekker på dette treslaget. INP støtter ikke rasering av skogsområder og natur for å produsere biodrivstoff og bioenergi. Dette er kostbar energi og drivstoff som vil ramme forbrukerne, og som har svært lite potensiale for å substituere fossil energi. Det må i så fall være basert på biprodukter av annen trebearbeidingsindustri.

I Norge har TINE, Nortura og Felleskjøpet mottaksplikt på produsert mengde av produkter som melk, egg, fjørfe, kjøtt og flesk, samt korn fra bonden. I tillegg har de leveringsplikt til dem som foredler og selger produktene. Intensjonene er at markedet skal kunne ha stabile priser og opprettholde et stabilt utvalg tilstrekkelig tilgang på produktene.

Forrige A2 Fiskerinæringen, kvoter og konsesjoner
Neste A4 Videreforedling av norske råvarer