Kategorier
<Alle emner
Skriv ut

A1 Olje og gass

Olje- og gassindustrien er en av Norges aller viktigste næringer. Den er også en viktig distriktsnæring og sysselsetter over 330.000 mennesker direkte i næringen, inkludert leverandørindustrien. I tillegg kommer de enorme ringvirkningene i bygd og by. For mange kommuner betyr inntektene et nærmest «være eller ikke være» med tanke på kvalitet og kvantitet på de tjenesten som tilbys befolkningen.

Det «grønne skiftet» kan ikke gjennomføres uten inntektene og kunnskapen som olje- og gassindustrien tilfører samfunnet. INP ønsker at Norge skal være et land som tar i bruk inntekter og etablerer støtteordninger for utvikling av løsninger til fremtidens energibærere. Gjennom insentiver til næringslivet skal Norge innta en verdensledende rolle innen innovasjon og utvikling av gode løsninger.

For å trygge næringen og landets økonomi vil INP gå inn for følgende politiske målsettinger og tiltak:

INP ønsker å legge til rette for fortsatt vekst, og åpner for en aktiv letevirksomhet for nye, årlige letekonsesjoner også i Barentshavet.

INP ønsker å videreføre leterefusjonsordningen. Dette for å stimulere til konkurranse ved at nye «unge» selskaper tør å satse på norsk sokkel. Ordningen har så langt vært en suksess for Norge, da de årlige inntektene etter funn langt overskrider avskrivningene som leteselskapene har benyttet seg av. 

INP går inn for en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, LOVESE. Vi ønsker en faktabasert utredning som viser konsekvenser for eksisterende næring, miljø og befolkning før tillatelse til leting, prøveboring, boring og utvinning gis. En konsekvensutredning skal ikke oppfattes som en «blankofullmakt» til potensielle oljeselskaper for å kunne starte utvinning i disse sårbare områdene. Hensikten er å innhente kunnskap om konsekvenser som lete- og utvinning av gass og oljeforekomster har for korallrev, fiskebestand, gyteplasser osv.

INP ønsker en utredning av:

Hvilke områder som egner seg for seismiske undersøker og hvilke områder som ikke er egnet for dette.

Hvilke konsekvenser olje- og gass virksomhet har for lokalbefolkning og samfunn der aktiviteten foregår.

Hvilken oljeberedskap må man ha, hvilke tekniske løsninger vi har for oljevern av kysten.

Andre tiltak vi kan sette inn mot forringelse av grunnlaget for annen næring på havet, på land, for miljøet og naturen.

Utvikling av industrien

INP ser at utviklingen av subsealøsninger/ havbunnsrammer som produserer fjernbetjent fra land kan være mulig å ta i bruk. Denne type «ny» teknologi vil kunne tas i bruk i kystnære områder hvor tradisjonelle, bemannede plattformer antagelig ikke vil være et alternativ, eller ikke er ønsket. Vi mener at dette kan få en positiv lokal klimaeffekt, da det ikke tas i bruk lokale gasskraftverk.

Elektrifisering av offshoreinstallasjoner med kraftforsyning fra land kan være et alternativ til kystnære installasjoner. Her vil vi likevel påpeke, at for hvert prosjekt skal det gjennomføres kost-nytte vurdering i forhold til det landbaserte behovet for elektrisk kraftforsyning som foreligger.

INP ser det paradoksale ved å elektrifisere offshoreinstallasjoner dersom dette igjen medfører at det må importeres kraft fra europeiske brunkullskraftverk, eller at dette får konsekvenser for elforsyning til landbasert industri og husholdninger. I slike situasjoner ønsker INP å vurdere om konsesjon i det hele tatt skal gis.

Landanleggene som i dag mottar olje- og gass er gode eksempler på at vi i Norge, ved å legge rammevilkårene til rette for næringen, kan konkurrere også innenfor videreforedling av naturressurser og råstoff. Landanleggene har tilgjengelig, rimelig og ren norsk vannkraft. Dette resulterer i at alle Norske produksjons anlegg kan bidra til en lavere miljøbelastning, ved å utvikle og produsere produkter, i stedet for å sende alle råstoffene ut av vår kontroll.

Rammevilkårene for næringen er helt tydelig på at olje og gassnæringen skal komme hele landet til gode.

Landbruk: INP vil jobbe for at oljeselskapene som opererer på norsk sokkel skal støtte opp om norsk landbruk gjennom å fortrinnsvis handle norsk kjøtt til offshore installasjoner på norsk sokkel, i den utstrekning norsk landbruk klarer å levere. For å gjennomføre dette vil INP gi offshore næringen avgiftsfritak på Norske produkter. Dette for å kompensere for den økonomiske forskjellen som vil oppstå ved å favorisere nasjonalt produserte råvarer.

Rekruttering: Det ligger føringer om at de enkelte selskapene er pliktige til å rekruttere fra hele landet. INP registrerer imidlertid at enkelte selskaper inntar en type «proteksjonistisk rekrutterings-policy» idet det rekrutteres i for stor grad fra postadresser nær offshore-utreise steder. Dette ønsker INP et tilsyn med via petroleumstilsynet, PTIL, der de ser på om denne praksisen er i strid med petroleumsloven og konsesjonsbestemmelsene.

Lærlinger: INP vil arbeide for at Oljeselskapene som skal operere på norsk sokkel skal ha krav om å delta i lærlingeprogrammet. INP vil kreve aktiv deltakelse fra alle aktører på Norsk sokkel, i forbindelse med utvikling og fastsetting av lærlingeprogrammer, herunder og tilknytting til det samme.

Lederlønninger: INP ønsker å jobbe for at det skal det stilles krav ved enhver bedrift, hvor staten innehar andeler eller majoritet, at bedriftens ledelse og styre skal vise sterkt måtehold i sine vederlag og lønns og arbeidsvilkår.

Offshorearbeidere og skatt

  • INP vil fjerne matskatten. Offshorearbeidere betaler i dag en lite rettferdig matskatt. Matskatten slår ut for en gruppe som ikke har anledning til å velge bort måltidene om bord. 
  • INP vil gi fradragsrett for utgifter til kost selv om man har kokemuligheter i pendlerboligen Mange offshorearbeidere pendler fordi de påtar seg oppgaver for arbeidsgiver i prosjekter og midlertidige stillinger på land. Dette tilfører oljeselskapene en stor ressurs, noe INP ønsker å anerkjenne.
Neste A2 Fiskerinæringen, kvoter og konsesjoner